Harald Stavestrand 17/5-2023

Storelva og Randselva.
Strandvoller, meandrering og leirras.

Havet rett etter siste istid, «Marin grense», Vi hadde en «Hønefossfjord» med saltvann:





















Fig 1) Datakilde: NGU, Basiskart: Kartverket: WMS-tjenester, ved bruk av QGIS

For 11 000 år siden, da siste istid gikk mot slutten sto havet 200 meter høyere enn i dag. I området, som i dag ligger mellom Eggemoen og Tyrifjorden, i dalen langs Randselva og Storelva, ble det lagt igjen masse grus, sand og leire. Etter hvert som landet steg opp av havet, har elver og bekker har gravd og svingt seg i disse løs-massene. Å reise på kartet er interessant. Nå har vi fått ulike digitale karttjenester på nettet. Det gir nye svært rimelige og interessante reisemuligheter. Kartverket har flere opplegg. En er “Høydedata”: https://hoydedata.no/LaserInnsyn2. Her kan man studere terrenget I en detaljert og rendyrket form. Terrengformene forteller historien om den underliggende geologien og prosessene som har formet og former. Man kan lure på historien til meandersvingene til Randselva og Storelva. De bratte leirskåningende langs elvene er det også grunn til å spekulere på.



















På havbunnen fikk ble det avsatt blåleiere som ga raviner og skred:

































Fig 2) Datakilde:https://hoydedata.no/LaserInnsyn2 Kartverket

I tillegg til det tredimensjonale kartet er et “strandforskyvningsdiagram” nyttig. For bare 10000 år siden lå sentrale deler av Ringerike under havet. Landet steg og Vikersund ble en terskel for Tyrifjorden. ‘Når havet stod hvor’ har noe å si for hvordan terrenget ble formet.







Strandforskyvningsdiagram for Hønefoss:






















Fig 3) Diagrammet er generert med  Møller & Holmeslet https://www.tgo.uit.no/sealev/index.html. Modifisert med 4 grads polynom i Excel

Eggemoen ligger på 200 meter over der havet stod for omtrent 9600 år siden. Uregulert ligger Tyrifjorden på 62 m.o.h., og der strak havet seg for siste gang for omtrent 6300 år siden. Begynner vi reisen nederst I Storelva ser vi elegante meandersvinger og pølsesjøer. Her har elva svingt seg i løs-masser i omtrent 6300 år. Vi ser også at den har skåret seg ned gjennom berget ved Frok. Det ligger på 80 m.o.h. Om meanderelver eroderer seg med til fast fjell slutter de å meandrere, de graver seg mer rett ned. Det tyder på at Juvern fant sin form og yttersving for 7300 år siden.

Strandvoller:



































Fig 4) Datakilde:https://hoydedata.no/LaserInnsyn2 Kartverket


Noen svinger lenger nord, I furuskogen sør for industrifeltet på Hverven fremtrer et felt med strandvoller. De ligger I høyder fra 97 til 118 m.o.h. . Vollene må ha blitt dannet under uvær I fjorden som strak seg inn hit for anslagsvis 8000 til 8300 år siden. De ble bevart fordi landet steg før neste storm. Man kan telle minst 14 strandvoller på disse 300 årene.

Kvikkleireskred:

































Fig 5) Datakilde:https://hoydedata.no/LaserInnsyn2 Kartverket

Ser vi vest for elva har vi to områder, Dal og Korsdalen. De fremtrer som rasområder etter to store kvikkleireskred. Der rasene faller ut er det henholdsvis 76 og 73 m.o.h. . Siden har elva gravd seg ned til 63 moh. Dette kan tolkes som at rasene gikk for omtrent 7000 år siden.


Eikeli og Hvelven:








































Fig 6) Datakilde:https://hoydedata.no/LaserInnsyn2 Kartverket

Gården Eikeli og Hvelven ligger også tydeligvis i rasgroper etter kvikkleireskred. Skredet i Hvelven har en høyere erosjonsbasis og er trolig eldere.


Meandrering:



























Fig 7) Foto: H.Stavestrand



Imellom de to rasgropene står det en vegg av bratt og fast leire som Storelva graver under, slik at det hele tiden raser aktivt.
Trærne som står der, gir en indikator på hvor raskt elva graver og leirveggen raser.
Vi kan si omtrent 3 meter på 50 år, det blir 6 meter på 100 år. Det gir en fart på 6 cm I året, kanskje mer.


Hovsenga:























Fig 8) Datakilde:https://hoydedata.no/LaserInnsyn2 Kartverket



Ved Hovsenga er det også en svært aktiv skråning som blir undergravd og dermed raser.

Tangene som elvene skaper som innsiden av meandersvingene begynte innerst ved roten, gjerne der det er smale eid I dag.

Måler vi høyden på landet der skjønner vi at landet har steget I forhold til elva. Elva igjen har kommet seg ned til erosjonsbasis på den tiden

Tangene Hvalsmoen, Hovsmoen, Holttangen, Vesterntangen og Eikeli har en nokså lik høyde på omtrent 76 m.o.h. innerst, elva rundt er i dag på 64 moh. Det sier meg at det var en elveslette her som elvene svingete seg for omtrent 7100 år siden.

Elvene har til dels fortsatt å grave i yttersving og legge igjen i innersving i 7100 år, selv om meandreringen ikke er så fri som på elvesletter når erosjonsbasis synker. Om prosessen får gå sin naturlige gang og vi kan komme igjen for å tegnekart om 1000 år kan vi forestille oss hvordan det vi se ut.

Enkle målinger sier meg at tangene i Randselva har vokst med ca 8 cm i år i gjennomsnitt. I Storelva vokste tangene kanskje med 10 cm i året, i snitt.


Slik kan det se ut om 1000 år:






















>









Fig 8) Bruk av «QGIS», Basiskart: Kartverkets WMS-tjeneste.




Etter denne kartlegging ser det ikke ut som elvenes meandrering bør ta nattesøvnen fra noen, men Universitetet I Sør Øst Norge bør flyttes innen den tid.

Det som kan bekymre er hva som kan utløses av kvikkleireskred. Det har gått mange kvikkleireskred I det som nå er Hønefoss.

Det er mange skred igjen som skal gå I tidene som kommer, også på Ringerike. I Norge går det omtrent ett leirskred i året,  noen med svært alvorlige konsekvenser.

Forhåpentlig kan de detaljerte terrengdataene fra Kartverket være til nytte i en systematisk rasfarekartlegging.

Kilder/ Henvisninger:

·                   -Gjessing, J.; Ringerikes Geomorfologi, (Kompendium); (1973/78/81). 2021 

·                   -Kvikkleire, Farlige teorier; ISBN 9788283820188, 2021 

·                   -Møller, J., & Holmeslet, B. (2020, januar 28). Havets historie i Fennoskandia og NV Russland. Hentet fra Geologi i skolen:
http://geo.phys.uit.no/sealev/index.html.

·                   -Kartverket. (20. jan. 2022. Norgeskart. Hentet fra Kartverket:
https://www.norgeskart.no.

·                   -Kartverket. (16.aug.2022). Høydedata- Laserinnsyn. Hentet fra Kartverket:
https://hoydedata.no/LaserInnsyn2